Takk for at du tok turen innom. Jeg heter Jonas, er 31 år gammel og skal bli far for første gang. 

I dag vil jeg dele en helt ekte opplevelse fra sykehuset – en historie som inneholder alt fra uventede latterkuler til nervepirrende øyeblikk. Bli med på en reise som inneholder induksjonens mysterier, bruken av ballonger og mange vaginalundersøkelser. Enten du er en kommende pappa eller bare nysgjerrig på hva som venter, så lover jeg deg en historie som vil få deg til å le, tenke og kanskje til og med lære noe nytt om den spennende reisen inn i farskapet.

Samboeren min og jeg er nå på sykehuset i forbindelse med at arvingen melder sin ankomst. Jeg tenkte det kunne være fint å skrive ned noen tanker, slik at jeg har noe å se tilbake på, og samtidig gi et innblikk i tiden på sykehuset for andre førstegangsfedre der ute.

Tiden før sykehuset

Tirsdag 27. februar 2024 skulle jeg og fruen på kontroll på sykehuset. Vi var da inne i svangerskapsuke 39 og skulle på en siste kontroll. Vi har hatt litt tettere oppfølging under svangerskapet på grunn av risikofaktorer knyttet til vekten. Svangerskapet har ellers vært uproblematisk, og fruen har vært i utmerket form hele veien, bortsett fra kvalme og trøtthet frem til uke 13. På vei til sykehuset spøkte vi om at vi sikkert ville bli satt i gang nå. Og spøken ble til virkelighet da overlegen bestemte at det var ønskelig å sette i gang fødselen (induksjon) på onsdag.

Og der kom tankene: "Nå skjer det", "Er bilen pakket?", "Hva skjer nå?", "Dobbeltsjekk barnerommet". Heldigvis hadde jeg sjekket dette før vi dro på kontrollen, og alt var pakket, sjekket og dobbeltsjekket, men tankene kom likevel. Vi fikk oppmøtetid kl. 09:00 onsdag 28. februar og reiste hjem vel vitende om at eventyret ville starte dagen etter. Det ble gjort noen siste forberedelser, og jeg leste meg opp på hva induksjon innebærer.

Hva innebærer induksjon? Induksjon gjøres der det er forventet og ønskelig med vaginal fødsel, og det foreligger en medisinsk årsak som gjør at man ser det hensiktsmessig å få fødselen i gang. Dette gjøres for å fremme mors og barns helse. Det finnes flere forskjellige måter å sette i gang fødselen på, og jeg vil si litt mer om dette senere i innlegget.

Dag 1 – Onsdag

Onsdag 28. februar, klokken er 07:30, og alarmen ringer. Fruen og jeg ble liggende litt i sengen og snakke for å avklare litt forventninger og tanker. Fruen hadde bursdag dagen før, så jeg hadde tenkt å overraske henne den 28. med frokost fra morgenlevering, og heldigvis hadde den kommet før vi dro, så det ble en god frokost på oss. Ved ankomst sykehuset ble vi godt tatt imot av en jordmor som gjorde undersøkelser, inkludert CTG, vaginalundersøkelse og måling av blodtrykket til mor. Etter dette kom legen og gjorde undersøkelser samt hadde en samtale med oss om hva vi kunne forvente og veien videre.

I første omgang skulle fruen få satt inn et ballongkateter, som føres inn gjennom skjeden og livmorhalsen og opp til livmoren hvor det fylles med sterilt vann i ballongen som sitter på tuppen av kateteret. For meg var det viktig å være til stede og være støttende, da dette kunne være ubehagelig. Så jeg fant meg en plass ved hodeenden og snakket med fruen om løst og fast mens legen satte inn kateteret. Fruen fortalte at hun kjente ballongen som moderate "mensen smerter" og press i underlivet. Legen forklarte at dette var normalt og at det var et tegn på at behandlingen fungerte.

På dette tidspunktet var det å smøre seg med tålmodighet, for teknisk sett var ikke fødselen i gang; vi hadde bare startet på oppvarmingen før kampen. Ettersom det ikke var noen ledige rom på føden for øyeblikket, gikk jeg og fruen til kantinen og spiste lunsj. Etter en stund ringte de fra avdelingen og sa at vi hadde fått rom. På vei opp igjen sa fruen at noe hadde forandret seg med ballongen. Så var vi endelig på rommet. Jeg og fruen har begge samme type humor, og jeg har en tendens til å prøve å få henne til å le så ofte jeg kan, noe jeg selvfølgelig gjorde, og det resulterte i at hun fikk en latterkule som fikk henne til å løpe på toalettet for å ikke tisse på seg.

Jeg tok derfor og lånte sengen hennes (anbefaling: låne sengen når hun ikke bruker den og du ikke har en oppgave), satte på TV, og plutselig hører jeg fruen rope "Jonas, jeg tror ballongen kommer", og jeg trodde jeg skulle knekke sammen i latter. Heldigvis tok fruen det pent. Så her var det å trekke i snoren og be om hjelp. Fruen fikk litt panikk da hun kjente at den glapp ut, så hun holdt igjen, tok på seg buksene og kom ut. Etter noen minutter kom jordmoren, og fruen forklarte situasjonen. Jordmoren begynte å smile og sa "da er det bare å ta den ut, dere ordner det, så sier jeg fra til legen". Jordmoren gikk, og fruen så på meg og sa "du, sykepleieren min, nå må du på jobb", så der sto jeg plutselig med engangshansker og hjalp min frue med å ta ut ballongen. Det var viktig for meg å påpeke at den var helt løs, den hadde falt ned i skjeden av seg selv. Dette var et godt tegn fikk vi beskjed om, for da hadde ting begynt å modne slik at ballongen hadde gjort nytten sin.

Jordmoren kom så inn igjen med hormontabletter (Prostaglandin) som skulle være med og modne livmorhalsen samt stimulere til sammentrekninger og reaktivitet. Før inntaket av tablettene var det ny CTG samt måling av blodtrykket til mor. Under CTG-undersøkelsen kan elektrodene som settes på mors mage skli litt ned eller barnet rører på seg, så det kan ta litt tid. Lån derfor en hånd og forsøk å holde dem på plass så godt du kan. Tips: I høyre hjørne på skjermen der elektrodene er festet, ser du hjerterytmen til babyen, og på venstre side av den er det et blinkende hjerte med tre streker under hverandre. Når alle tre strekene og hjertet blinker, er det god kontakt.

Resten av dagen gikk med til å snakke litt, spille kort og slappe av. Fruen hadde det hun karakteriserer som lette mensensmerter gjennom kvelden, og tablettene ble tatt hver 3. time (dette kan variere). På rommet på føden er det seng til ledsager (Kalnes sykehus). Tips: Ta med egne puter.

Takk for at du tok deg tid til å lese om min første tid på sykehuset som kommende far! Jeg håper du har fått et lite innblikk i både spenningen og humoren som kan følge med under forberedelsene til fødsel. Men historien stopper ikke her: I neste del vil jeg ta deg med videre på denne uforglemmelige reisen – det kommer ikke til å gå så lett som vi hadde planlagt... 

Jonas er ambassadør for Pappasjappa - Les mer om han her.